Dette er oss:

Jeg startet med min første egne hund i 2002, Rottweileren Odin. Odin var en godmodig kjempe som i utgangspunktet bare skulle være en turkamerat, men behovet for mental trening hos Odin var stort, så da startet vi i 2003 med lydighet og hadde en kort visitt innom IPO, før interessen for redningsarbeid tok over for konkurranseinteressen.

I 2005 startet vi vår utdannelse til redningshund ettersøkning, og i 2009 ble vi godkjente etter en lang og til tider svært utfordrende utdannelse. Odin var aktiv redningshund til han var 10 år, før arvtakeren Ask (working golden) tok over. Ask godkjente ettersøkning i 2015, som toåring. Kort tid etter godkjente vi i katastrofesøk, og påfølgende vinter også i lavine (snøskred).

For tiden jobber jeg med redningsarbeid med Ask og nykommeren Bono, som også konkurrerer i både spor og rundering i NBF, samt med spesialsøk/smeller med working springeren iii. Det å kunne bruke hund som verktøy i en så viktig jobb som den frivillige redningstjenesten er har hele tiden vært min viktigste motivasjonsfaktor for å jobbe med hund. Gjennom årene har interessen for søksarbeid, enten det er spor, felt, teigsøk, rundering eller spesialsøk bare vokst.

Jeg er veldig opptatt av å jobbe på hundenes premisser, og bygge opp initiativ og arbeidsglede hos hundene. For å gjøre dette ble adferd og mentalitet en viktig ting å lære mer om, for å kunne tilrettelegge treningen på beste mulige måte for hvert enkelt individ. Uansett hvilke øvelser som skal trenes inn, så prøver jeg å bryte alt ned i så små momenter som mulig, for å være så gi hundene størst mulig sjangs til å forstå og til å lykkes, og for at progresjonen i hver øvelse skal bli tydelig og målbar.

Det å sette klare rammer for seg selv for det man vil trene på, og både planlegge i forkant og loggføre i etterkant er nøkkelen til optimal trening, og det viktigste for meg er at trening skal være rettferdig, optimal og ikke minst lystbetont.